Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Her skal jeg bare skrive noe greier... vet ikke helt hva jeg skal kalle det?! Men det er forsøket verdt! Jeg liker å skrive. Jeg har funnet ut at de beste skrive/forfatter timene/tidene er sånn ca. etter 12 på natta og utover.
S¨å du kan vel kalle dette en prøvesmak på mitt forfatterskap.
...
HOME
Bak Døra
Selv om det var mørkt følgte hun døra som stod på gløtt, hun fornemmet noe på den andresiden av døra. Hun kunne ikke se noe gjennom åpningen, for det var helt mørkt på den andre siden også. Hun lukket øynene og prøvde å sove, men plutselig en lyd. Hun viste ikke hvor den kom fr, bak døra eller utenfor. Så hun åpnet øyene og så bort på den døra som stod på gløtt. Ingenting. Kanskje det bare var innbilning, hun lukket øynene igjen. Det gikk en kort sund, det var helt stille, hun hadde nesten sovnet da hun hørte lyden igjen, bare høyere. Hun satte seg rett opp i senga, hun nistirret på gleppen og lyttet etter lyden som besatt. Det var stille igjen. Hun satt helt stille. Det var ingen lyd å høre. Ingen bevegelse av noe salg, kanskje hun bare drømte, men plutselig så hun noe i dør gleppen: en hånd, med små fingre som vrikket seg ut og tok tak i døra. Etter hvert som de ble mer og mer synlige, så de døde ut. De var grålige, med svarte og grålige merker over det hele. Hjertet dunket hardere og hardere, det var nesten så hun fryktet at hjertet skulle banke seg ut av brystet hennes. Hun fulgte hånden med blikket i det den sakte åpnet døra. Sakte, sakte. Det tok en evighet, i hvert fall føltes det slik. Hun dro dyna opp mot seg, samtidig som hun sank ned i senga. Døren knirket litt, nå var døren nesten åpen på vidt gap…
Han prøvde å finne balansen mens han svaiet rolig fra side til side oppå den lave stokken. Han ville nødig falle. Riktig nok var han bare, kanskje en ti centimeter over den grønne gress dekkede bakken, men han viste at å falle nå ville gjøre dagens trening mindre meningsfull. Han strakte armene så lange de var og fant til slutt balansen. Han pustet rolig inn og ut i det han raskt byttet bein. Han hoppet fra det høyre til det venstre, raskt. Han hadde ingen tid å miste. Han bøyde seg lavt over tre stokken på det ene benet med det andre strakt rett ut foran ham, brakte hendene sammen og hilste kveldsolen som hang lavt over horisonten. Sakte åpnet han øynene og så ned på katanaen som stod i sliren og ventet tålmodig på å bli trukket. Selv om man egentlig aldri skulle trekke sverdet når man ikke var i kamp måtte han gjøre det for å mestre sverdet. Han viste at det sekundet han trakk sverdet ville han fly hundrevis eller kanskje tusenvis av meter opp i lufta. Han lente seg litt forover, strakk ut den ene armen og lot fingrene omslutte skaftet de følte på det før de tok et lett, men fast grep og dro sverdet opp av sliren. Han hevet sverdet over hode og hug til, raskt og lydløst nedover. Han svingte det rundt seg samtidig som han hoppet fra fot til fot. Han pustet sakte og rolig, med full kontroll. Det var alltid viktig å ha full kontroll, ikke bare over pusten, men også resten av kroppen. Hvis man mistet denne kontrollen i bare ett sekund kunne det bety døden. Ro var også viktig, spesielt når man trente slik. Han var helt sikker på at ingen ville komme og forstyrre han der.
This is just a conspet to a story!!!
(Ned help here! Finding a location)Maybe in New Orleans or Boston or maybe just in some small town somewhere, there is a gang of guys who live for old big band music. They have their own big band but no singer(s),(help! I prefere one singer, but still...) they are quite desperate. They have auditions, and they finde some guy, but he's not EXACTLY what they're looking for.(maybe help with nameing this fella?) They have a club, which is popular and stuff.
Some other guy(mostly the main character. I keep think John, Joe, Jack, Jamie, Jimmy, Alex, you thos kinda "cool" guy names) I think he's a white dude with brown* eyes, dark brown/Black* hair and kinda cute and handsome. He barges in when auditions are over as the guys are about to leave. He tells them that he wants to audition, and he was delayed by various things(what things I don't know) he tells them that he ran away from home, to which he now can not returne to.(If it's his home-home or maybe a forsterhome?) The band says their sorry but they already have a singer, but he can work in the club as a bartender and as a busboy for the band.
He starts working at the club. The ladies like him and he's really helpful to the band. Things are running so much more smoothly after he started working there.
One night he has to finish cleaning and look up. The band is on their way out to the car when one of them remembers that he forgot something inside. Some of the guys go back with him to help him find it. As they enter the club they hear music, big band music, and as they come into the main club area, someone singing. It's the new guy. They're all shocked by his voice. It's just perfect, it's got that old sound to it, and when the song swiched his voiced changed along with it. He was magnificent, EXACTLY what they were all I have right now. Tell me what you think!!!!] looking for.
The old singer is fiered and the new guy is given the job. The band is more succsesful than ever, and they enter a competition for bands and so on and so forth.
The band is now struggeling against other bands and trying to stop the club from being closed. They fight a mad record-company boss and get new freiends along the way.
[And that's about all I've got thus far! Tell me what you think!!!]
